Love lost and found and lost and so on...

Om ymse amfibier og nettdating!

Det tok et tosifret antall kjærester, dater og en-natts-stander til før jeg turde å begi meg inn i det berømmelige skapet. Ekte-skapet. Hadde stor tro på at NÅ var jeg ferdig med å kline med utallige padder, frosker og alskens amfibier. Men dengang ei... Ekteskapet tok slutt og den største sorgen var at illusjonen om ekteskapet som institusjon slo sprekker.

Og jeg; oppfostret på Jane Austen og Emily Brontè's romaner om den uskyldige kjærligheten, drømmene om prinsen på den hvite hesten, kjærlighet ved første blikk etc. Hva skulle jeg gjøre nå? Skulle romantikeren i meg dø en langsom og pinefull død, erstattet av en mer kynisk, løsaktig og utnyttende meg? Spørsmålet var høyst åpent...

En god venninne beskrev det på en god måte da hun som svar til mitt hjertesukk om frosker og prinser sa: "Camilla, du blir aldri ferdig med å kysse frosker"...  Jeg: ??    Hun: - Det er bare frosker der ute. Utfordringen er å finne en frosk du kan leve med...  (for menn som leser bloggen, ikke mist selvtilliten, det finnes mange himla kjekke  "froskeprinser" der ute også.... og sikkert paddedamer også for de som liker det, eller en liten, snerten firfislesnelle? ;-) )  Men forvent ikke at de forandrer seg når du kysser de, for det gjør de ikke :-)

Ok, så var jeg singel da. En singel og happy, overarbeidet alenemor til en vakker prinsesse med aaaaltfor mange jern i ilden, men det er en annen historie... Singel og happy, enn så lenge... MEN: Etter 1 1/2 år uten "make" var det ikke så gøy lengre. Men hvor var "frosken"? Hvor i huleste kunne jeg finne ham? Og skulle jeg lete?

Mange møter sin partner på arbeidet, der fikk jeg litt problemer, vi er bare 4, hvorav 3 damer og mann. Uansett hvor søte og snille mine medarbeidere var, slo jeg meget raskt fra meg å treffe noen der.

På fritiden: Danser magedans, sammen med mange andre....(selvfølgelig: ....damer). Nope, ikke der heller.

Ute på byen: Njei, mange uaktuelle altfor fulle typer som særdeles usjarmerende legger an på en (PS! Vi bor i Finnmark, hvor folk kan være ganske direkte...)  Hmmm...

I vennegjengen, noen single der? Tja, funka best som kamerater...

Da var spørsmålet: Hva gjør man for å lykkes? Melde seg inn i en organisasjon? Skulle jeg da prøve; Jeger og fiskeforeningen, scoooterforeningen, MC klubben, Spenst, sjakk-, eller frimerkeklubben? Mitt single hjerte banka ikke altfor hardt for noen av disse organisasjonene der for å være ærlig, så lot det være.

Det var da ei venninne foreslo nettdating. Jeg hadde prøvd å melde meg inn på en datingside før, men fikk kalde føtter og "spurta" ut før jeg hadde rukket å trykke på "lagre" knappen. Ok, jeg prøvde igjen, og registrerte meg på en nettside hvor man på bakgrunn av en haug med spørsmål kunne "matches" mot potensielle "froskemenn". Med matching måtte det jo være litt "tryggere"? Iallefall kunne man på forhånd da få indikasjon om frosken var til å leve med eller ikke?

Firfisledama og ymse tiltrekkende amfibier:

Nettdatinga var veldig spennende, kom fort i snakk med en veeeldig hyggelig frosk utenbys fra, og vi fikk kjempekontakt. Andre tok også kontakt, og hadde flyktig korrespondanse med dem.

Midt opp i det hele møtte jeg og falt pladask for en frosk jeg møtte "på ordentlig", ikke via nettet, og i 4 uker, eller 3 uker (den siste uka skjønte jeg tegninga, selv om jeg egentlig ikke skjønte noenting) var jeg en veldig lykkelig, formfull firfisledame som trodde at hun hadde funnet en ny frosk hun kunne leve med. Men dengang ei, han viste seg å være en veldig hyggelig og trivelig padde, men av den ymse sorten som firfisledama ikke kunne ha levd med after all.

Men hadde ikke glemt den kjekke, hyggelige nettfrosken, så møtte han over en Mojito, og det var veldig trivelig. Men nok engang fant firfisledama ut at han var best som kompis, og igjen er hun en singel amfibiedame.

Ikke nok med at jeg er singel, men nå har jeg i tillegg deaktivert alle profiler på nettdatingsidene jeg har vært registrert! Betyr dette at alt håp er ute? Skal jeg bli en firfislerøy på mine gamle dager, ensom og alene, sittende på et liljeblad i den store froskedammen mens jeg dypper tærne i vannet i håp om at en frosk skal bite på? Gnafse, gnafse....

Nei, tror nok heller at om, hvis, og når jeg finner den eventuelle frosken, så blir det på "gamlemåten", face to face, ganske tilfeldig...

So here I am: Love lost and found, and lost and so on....
Men slett ikke uten håp! Og med masse selvironi...

Husk singleton damer: Det finnes en frosk der ute som også ønsker å finne noen spesielle, som deg (og meg)?

Og er du allerede etablert og lykkelig: Nyt det, nyt ham, og kos dere så mye og ofte dere kan!